Kjekt

Min språkinteresse blir virkelig stimulert på folkehøgskole. (Skulle vel egentlig bare mangle når jeg bor i Ivar Aasen-land.)

Når alle Norges dialekter blir samla på ett sted, blir det lykkerus for øret. Vittig og bosspann er ord som har infiltrert seg i vokabularet mitt. I Midt-Norge er man sliten når man sier man er klar. Snakker man stril er man ihvertfall ikke bergenser. Og er man fra Bryne snakker man ikke stavangersk. Jeg føler meg som en nybegynner når det gjelder det norske språk. Så mye jeg ikke har tenkt over før, så mye det er å lære ved å bare høre på alle dialektene vi har. Jeg har blitt mye mer bevisst på min egen dialekt.

Om noen uker skal vi lære litt portugisisk. Kina-klassen lærer kinesisk. Hest hest tiger tiger betyr sånn passe.

Fyi

Jeg har begynt å spise og like banan.

Europaerindringer

Fordi jeg skrev reisedagbok mens jeg var på et herlig interraileventyr, fikk jeg foreviget små og store øyeblikk:

8. juli 2009 - Sverige, Tyskland

07:47
I Sverige har de firkanta traktoregg!

20:00
L O L
Nå kjørte toget inn på en båt (mellom Danmark og Hamburg, jeg anm.)

20:57
DEUTSCHLAND DEUTSCHLAND! TAKE ME TO DEUTSCHLAND! Vi hører seff på Tokio Hotel.

9. juli 2009 - til Amsterdam

07:46
Inntrykk av Nederland hittil: "Oi! Fancy arkitektur!"

10. juli 2009 - Amsterdam

13:25
I stedet for å si "This might come as a shock for you", kan man i Amsterdam si "This might come as a bicycle for you" siden syklistene sykler maaad fort, sitat Ida.

12. juli 2009 - Paris

22:17
Ida får vondt i puppen av å le av at jeg skriver dobbel melding (masse tekst)

21. juli 2009 - på vei til Cinque Terre

13:15
Nå har vi lunsja i en park i Ventimiglia. Jeg sier bare Milo!!

23. juli 2009 - Firenze

15:20
Nå hørte vi nettopp noen nordmenn... også viste det seg å være Tufte-Thorstvedt!

1. august 2009 - fra Zug

13:25
Tyske unger som gnager på pølser, mest sannsynlig råe, er virkelig et ekkelt syn. Fôr dem med noe sunnere, vær så snill!

Jeg har begynt å forstå hvorfor vi har svenskevitser.

Sverige. Guttene er kjekke og jentene er pene.

Svensker har:
- Astrid Lindgren, Saab, Volvo, Ikea, H&M, Gina Tricot etc.
- et vakkert språk (dog, med en hånd på hjertet må jeg innrømme at jeg ikke finner Luleådialekten vakker)
- veldig bra filmer (Høyt som i himmelen, Kopps, Populærmusikk fra Vittula)
- dyktige musikere (Jens Lekman, José Gonzàlez og Anna Järvinen)
- stil (de er velkledd og velstelte. Til og med barn er kledd moteriktig i Sverige.)
- bra miljøpolitikk
- billige priser for oss klagende nordmenn

Ja, jag gillar Sverige og det svenske folk. Allikevel undres jeg, etter å ha møtt en del i sommer: hvorfor finnes det så mange dumme svensker i verden?! Men - vi har ikke møtt de dumme i Sverige, vel å merke. Det er kanskje et poeng.

Store folk

Franskmenn er ikke bare store innen gastronomien, romantikken, historiske viktigheter, flott arkitektur, malerier, forfattere, mote og porno - noe av storheten deres finner vi i musikken.

Claude Debussy, Édith Piaf, Camille, Cocoon, Air, Dominique Ané, Claire Pichet, Phoenix, for å ikke snakke om min husband-to-be Yann Tiersen. Ingen tvil om hva iPoden min spiller når Ida og jeg toger inn i Paris en gang i juli...

Tomboy?

I går gikk jeg tur med Ina. På lang avstand så vi en kjekk gutt som satt like ved fotballbanen på Svartås. Litt bustete hår og kjedelige klær. Vi kom litt nærmere og heisann - det var visst en dame godt over 50 som satt på steinen.

Det er ikke første gang dette skjer. Faktisk så forekommer det ganske ofte. Jeg ble glad for at det ikke bare er jeg som ser syner. Hva kan grunnen være til denne merkelige vrangforestillingen? Ettersom det har skjedd i flere år tror jeg ikke at man kan skylde på dårlig syn. Jeg husker dette "begynte" for sikkert fem år siden. Mulig at de det gjelder har et kjønnsnøytralt antrekk, og som regel alltid nokså kort hår. Og for en skuffelse det er å tro at man skal gå forbi en kjekkas, også oppdager man at det er en voksen kvinne...

Vielleicht

Kan skje => kanskje
Må ske => måske
May be =>maybe
Peut être => peut-être

Hva med perhaps?

Jo, det er litt mer komplisert. Det kommer fra latin.
"Per": på/ved/gjennom
+
"hap" : sjanse - å hende (som i to happen).

Iii, etymologi er stas.

PS. Indikerer nyansen mellom "må" og "kan" at dansker er mer bestemte og sikre ("Det måååå ske!!") enn nordmenn ("Kan det skje?") som ikke helt tør å være sikre på framtida?

Makrellens kappe

Ifølge en side jeg er en ivrig besøker av, frukt.no, er det bevist at frukt og grønt blir mye fortere spist opp når det blir servert oppkuttet. Dette stemmer så absolutt, men jeg tror det stikker mye dypere enn som så. Jeg tror at hvordan frukten blir kuttet opp også har svært mye å si.

Det er ikke mange år siden jeg begynte å like tomat. Nå er det en av mine yndlingsfrukter, og jeg kan egentlig ikke begripe at jeg ikke likte det før. Hvis jeg nå spiser en tomat som er skåret i båter, syns jeg smaken blir ulik den smaken som er når den først blir skåret i to, så i mange små biter. Gjennom hele min oppvekst skar mamma tomaten i båter, og jeg er ganske sikker på at det er grunnen til at jeg aldri likte det som barn. Ganske merkelig. Kanskje man bare ikke kan få for mye av det gode?

Ingonyama nengw' enamabala

Nylig fikk jeg vite at det er en kvinne som synger sangen jeg alltid gråter av bare ved å tenke på den, nemlig "Livets sirkel" - åpningssangen i min yndlingstegnefilm fra et idyllisk tiår - Løvenes konge.
Hele tiden har jeg forestilt meg at det var en mann, en sånn kjekk kompis av Simba (obs: artig Facebookgruppe), som innledet filmen med "Fra den dag vi blir født her på jorden". Men neida - det er Marianne Antonsen. Jeg vet knapt hvem hun er, men kjønnet hennes (at hun er kvinne altså, i motsetning til mann, intet annet) er nok for meg - nå falt plutselig hele bildet av et studio med en kjekk mann i som synger inn en sang om en sirkel av liv.

Forresten, når jeg hører på sangen nå, så hører jeg godt at det er en kvinnelig sangstemme. Jaja - jeg griner fortsatt av de melodiøse toner, de poetiske ord og de idylliske minner som sangen frembringer. Forsåvidt som alle sangene og hele filmen frembringer.

PS. På jazzfestivalen for et par år siden så + møtte Ida og jeg London-gospelkoret som synger sangene i Lion King. Det møtet bidro til det som favner alt, alt fra sorg og savn til kjærlighet - på den vei vi vandrer - nemlig vår sirkel av liv.

Spille data

Det begynte med Prince og et potetspill jeg ikke husker navnet på. Jeg husker vi smugspilte Prince på et grupperom på Raumyr, også kom hele tiden klasseforstanderen og kjefta på oss fordi det var et så voldelig spill... Det var tider.

Så kom Pyramidespillet (og nei, det involverte ikke penger), før vi fikk et spill som het Cæsar, som jeg tror vi forøvrig aldri fikk noe ut av. Til jul en gang fikk jeg MegaMatte, et spill der jeg regnet sammen med superhelter. Også var det Mummidalenspillet, der Mummipappa gikk ad undas i luftballongen, før vi fikk Sim City, det var litt gøy, men jeg fikk ingen spesiell interesse for byplanlegging. Så husker jeg at jeg likte Løvenes konge-spillet, et spill jeg dessverre aldri fikk fatt i selv.

Heroes of Might and Magic, eller bare Heroes som jeg kaller det: Toeren var den som falt i smak, jeg spiller det fortsatt av og til. Jeg elsker Wizard-slottet der jeg kan ha maskuline, sexy giants, kloke trollmenn og hobbiter i min tropp.

Rollercoaster Tycoon slo an i dette hus, vi fikk det fra våre bespillede søskenbarn (jeg sier bare Jeezball) - jeg savner å lage handlegater av popkorn- og suvenirboder, avanserte berg - og dalbaner, Merry-go-round, og å kjøpe en haug av handymen slik at gresset i fornøyelsesparken alltid var nyklipt. Og jeg savner Sims litt. Men ikke så mye som jeg savner Sims2. Stor avhengighet der (for en genial oppfinnelse, etter IB skal jeg anskaffe Sims 3, hurra) - det ble så ille at den første cd-en ble ødelagt, og jeg kjøpte en ny, som jeg til slutt gjemte eller kastet (kan ikke huske hva jeg gjorde), noe jeg ergrer meg dypt over i dag, da jeg stadig vekk får Sims2-abstinenser, særlig når jeg ser på 7th heaven (ja, jeg lagde bl.a. wannabe Camden-familier).

Apropos avhengighet, den siste stunden har jeg bevilget mye tid på min yndlingsapplikasjon (etter Where I've been) på Facebook - nemlig Tetris Friends. Før var det Mario Forever som ble mest brukt på denne avskyelige Dellen, og jeg ble egentlig ganske flink, men så gikk jeg lei. Og nå er jeg jammen litt lei Tetris òg. Mest fordi jeg ergrer meg over at man bare slutter på level 15, selv om man ikke var i nærheten av å overfylle matrixen. Tårer renner nedover mitt kinn.

Andreledes

André går i andreklasse med andre elever.

Nei, i disse moderne tider er det andre som går i andreklasse med andre elever.

For det er svært populært med uvitenhet blant norske foreldre som gir navn til sine barn. Denne uvitenheten om denne detaljen som tydeligvis ses på som uviktig (noe den absolutt ikke er!), fører til at hankjønn med navnet André skriver navnet sitt feil.

Andrè.

Andræ? Andre? Det er ikke noe annet eller nummer to det handler om - det handler om et menneske. Og alle Andréer der ute burde få ha sin unike individualitet på papiret, i tillegg til i dagligtalen, da den vesle aksenten ikke spiller noen stor rolle. Da vil ikke de som kan lese etter norske skriveregler misforstå. Da kan de oppfatte Andréene som enkeltindivider, for alle vil vel bli sett på som unike, ikke bare som en del av noe annet, som dessverre altfor mange herrer blir, per dags dato (diakritisk sett)?

Godt mulig det kan være slik i andre land, men i Norge? Niet.

Hårvekst

"Livet er underbart når underlivet er bart"

For en som ikke forstår alle nyanser i norsk, kan det være vanskelig å forstå betydningen av ordet "bart". Selv mener jeg referansen er til et nakent, og ikke et hårete underliv. Men smaken er vel som baken? Noen liker det ene, andre liker det andre?

Lyd

I mange butikker i England der ungdommer er uvelkomne, har de såkalte "Mosquito devices" som sender ut høyfrekvenslyd, da det stort sett er unge mennesker som hører det og finner det ubehagelig. Dermed holder de unge folk unna.

Hver gang jeg lager middag og setter på høy varme på komfyrplatene, kommer det en særdeles ubehagelig, høyfrekvent lyd, sikkert ikke ulik denne myggenheten. Mamma og pappa merker det ikke, men for meg er det direkte vondt. Forhåpentligvis var det ikke det som var hensikten med å skaffe oss induksjonsovn. Jeg lager da ikke så dårlig mat?!

Vi har høyfrekvent lyd, vi har vanlig lyd og vi har stillhet. Jeg skulle ønske man kunne laste ned en mp3-fil som bestod av stillhet. Av og til trenger man stillhet, og det er ikke alltid like tilgjengelig. Tenk så deilig hvis man kunne ha stillhet på iPoden. Litt sånn sov-i-ro, bare i hi-tech form.

Hvis jeg noen gang gir ut...

... en cd, skal den hete "Out of Nothing"
... en roman som kun består av samtaler, skal den hete "Med brodder og refleks"
... løpesedler, skal det handle om u-lands-gjeld
... en doktoravhandling, skal den ha en eller annen relasjon til språk
... en erotisk roman, skal den hete "Fyll meg"

Talefeil?

En ting jeg har lurt på helt siden jeg startet på IB er hvorfor engelsktalende mennesker sier ex etera til et cetera. TC ≠ X.

Bøker lest i 2008

* Kristian er død, Andreas Gramnæs

* Bienes hemmelige liv, Sue Monk Kidd

* The Secret Life of Bees, Sue Monk Kidd

* Tilværelsens uutholdelige letthet, Milan Kundera

* Blacksad, Canales & Guarnido

* Belle de Jour

* Bibelen 2, Are Kalvø & Steffen Kverneland

* Persepolis, Marjane Satrapi

* Farmor har kabel-TV, Tore Renberg

* Videogutten, Tore Renberg

* Fluenes herre, William Golding

* Mannen som elsket Yngve, Tore Renberg

* Drageløperen, Khaled Hosseini

* Historikeren, Elizabeth Kostova

* Et dukkehjem, Henrik Ibsen

* En folkefiende, Henrik Ibsen

* Death of a Salesman, Arhur Miller

* 1984, George Orwell

* Racerbilen og tyven, Sverre Knudsen

* Genanse og verdighet, Dag Solstad

* Samuel August fra Sevedstorp og Hanna i Hult, Astrid Lindrgen

* Alle vi barna i Bakkebygrenda, Astrid Lindgren

* Belle de Jour - the further adventures of a London call girl

* Lappeteppe fra en barndom, Anne-Cath. Vestly

* Mormor og de åtte ungene i skogen, Anne-Cath. Vestly

* Åtte små, to store og en lastebil, Anne-Cath. Vestly

* Anatomi. Monotoni., Edy Poppy

* Haugtussa, Arne Garborg

* The Handmaid's Tale, Margaret Atwood

Halleluja

2008 har vært et bra år, særlig på musikkfronten (bortsett fra at jeg har sluttet med pianotimer .) Følgende er noen av mine yndlinger:

- Sigur Rós
- José González
- Datarock
- Talib Kweli

I år har jeg vært på en del konserter, deriblant (kronologisk):

- Talib Kweli
- José González
- Sigur Rós
- Datarock

Mon tro det blir Yann Tiersen og Chris Brown i 2009? Og gjerne flere konserter med artistene ovenfor. For det er ingen over og ingen ved siden. Bortsett fra Yann Tiersen da. Og Vanessa Carlton. Og Chopin, Bach, Beethoven og Mozart. Men de er jo døde (NB! Musikken er ikke død fordetom!). Heldigvis fins det en dyktig pianist ved navn Leif Ove Andsnes. Og hei - jeg var jo på konsert med Andsnes og Det Norske Kammerorkester i 2008. Da varre Mozart og Beethoven for alle penga.

Belle à la télé

"Secret Diary of a Call Girl" har kommet til Norge og jeg er 'appy for det er tv-serien basert på det fascinerende (sann eller ikke sann) fenomenet Belle de Jour, på bøkene som igjen er basert på bloggen hennes, bloggen til denne luksusprostituerte, så klart er det ikke like bra som bøkene, men det er herlig, og det varer bare en halvtime, akkurat som Sex and the City, og det er så deilig, for da sløser du ikke bort noe tid, selv om jeg ærlig talt ikke ville kalt det sløsing, tvert imot, egentlig er det verdifull tid, for man lærer noe stadig vekk, og selv om man ikke lærer noe, trenger det ikke være verdiløst, for alt handler ikke om å lære, jeg vet ikke hva det skal handle om, men ting kan være bra selv om det ikke er nyttig, og nyttig selv om det ikke er bra eller verdifullt, så ja, bare se på denne serien og gjerne SATC òg, begge to herlige, relativt korte serier, oh yeah.

En dæsj med brede smil

Av og til er man bare utrolig glad og utrolig hyper, uten noen spesiell grunn. I dag har jeg hatt en sånn dag og jeg ler og jeg ler og jeg ler fortsatt. Jeg har ledd av alt mulig, men mest med Mirna. Snart får jeg vondt i smilebåndene og magemusklene, men det er verdt det, for jeg bare ler og smiler jeg.

9 grunner

til at Aftenposten er min favori numéro un:

* Innsikt (beste)
* A-magasinet (særlig seksjonen Innsider)
* Den er ikke VG (trenger jeg si mer?)
* Aftenposten Reise (inspirerer mine mål for livet)
* Per Egil Hegge (:)
* Bra tegneserier (Zits og Kollektivet f.eks.)
* Den kompletterer frokosten min hver dag (hver aften òg, for Oslobeboere)
* Si;D (er en tidligere passionée)
* Den koster like mye som Laagendalsposten (,men er bedre)